Av Erling Kvistad Nilsen
•
7. april 2020
Vi kan dele språket vårt inn i språklige emner for lettere å kunne øve strukturert på de ulike delene før vi til slutt setter de ulike delene sammen igjen til en helhet. Pragmatikk er læren om hvordan språket gir mening gjennom bruk. Språket er til for å brukes; til å be om, forlange, tilby, diskutere, foreslå, argumentere, rose osv. I Karlstadmodellen deles pragmatikk inn i tre deler: Topic/comment; en må ha noe å samtale om, et samtaleemne. En må øve på å holde den røde tråden, kommentere det som blir sagt, tilføre samtalen noe nytt, knytte samtalen sammen med tidligere erfaringer, spinne videre på samtaleemnet osv. Dialogstruktur; hvordan ser strukturen i en samtale ut? Noen tar initiativ til samtale, andre responderer enten med aktive responser som krever svar eller passive responser som avslutter samtalen, andre ganger må samtalen repareres om den avbrytes utilsiktet osv. Språklige handlinger; en kan bruke språket til å oppnå noe, og sette det istedenfor fysiske handlinger som å peke, nikke, sukke, gråte, klage, dra el.l Istedenfor å gråte lærer barnet etterhvert at det er mer effektfull å spørre eller forlange. Leksikon er vårt indre ordforråd, vårt bibliotek av alle ordene vi har lært, mer eller mindre godt organisert. Ord eller begrep, og vår forståelse av hva de betyr har ulik grad av kvalitet og er organisert på ulike måter. Noen begrep har vi mye erfaring med, fra ulike situasjoner og til ulike tider, mens andre begrep har et fattigere begrepsinnhold for oss fordi vi har mindre erfaring med det. Den første kategorien av begrep, kaller prof. Magne Nyborg for forestillinger. Det er forestillinger om fenomen som vi har sett kanskje bare en gang, eller bare ett eksemplar av. Vi har derfor et svakt grunnlag for å danne oss et begrep om fenomenet, men vi kan så smått erindre å ha hørt noe om det. Den andre kategorien av ord i vårt indre leksikon er begrep. Nå har vi sett fenomenet, eller rettere sagt en hel gruppe av ulike medlemmer av fenomenet, og kan dermed trekke slutninger som hjelper oss til å generalisere hva disse er like i. Den siste kategorien, som har størst grad av kvalitet er når vi har satt de ulike begrepene vi har lært i sammenheng med hverandre; i såkalte begrepssystem. Nå har vi fått en god dybdeforståelse av begrepene, og ser ting i sammenheng. Nå kan vi bruke leksikonet vårt mer effektivt til å lære nye ting, løse problemer, få oversikt osv. Vi kan for eksempel lage oss et begrepssystem av kjøretøy; som kan deles i biler, fly, båter. Som igjen deler visse likheter for å kunne få merkelappene biler, fly, båter. Grammatikk er læren om hvordan vi kan sette ordene våre i rekkefølge slik at vi kan bygge meninger. Løsrevne ord som vi ikke setter i relasjon til hverandre, gir liten mening til andre som skal prøve å forstå hva som blir sagt. Vi må derfor sette ordene våre i relasjon til hverandre og bygge fraser og setninger som gir mening. Barn på ordstadiet er på vei mot ettordssetninger og bygger opp sitt ordforråd; da må de voksne rundt barnet tolke det som blir sagt utifra kontekst og utifra at de kjenner barnet godt. I enkel grammatikk er barnet på vei mot å sette sammen to-treordssetninger; pappa kjøre, bil pappa, pappa kjøre bil, bamse sove seng osv. I utbygd grammatikk er barnet på vei til å bygge lengre og mer utbygde setninger, her lærer barnet også å bøye ord i grader, tider og kvantitet. Her kommer også de viktige småordene inn; pronomen, preposisjoner, og adjektiv og adverb mm. Fonologi er læren om språkets lydsystem. For å gjøre seg forstått gjennom tale, må en vite noe om lydene i språket vårt og en må ha ferdigheter til å uttale dem. Språklyder skiller seg fra andre lyder ved at de blir produsert i munnhulen, ved hjelp av bl.a tunge, lepper, gane, stemmebånd og pust. En kan øve på de enkelte språklydene som har egne symboler i alfabetet; b, d, g, t osv., det er også effektivt å øve på stavelser; be, ba, bi, da, do, di osv., og en kan øve på stavelser sammensatt til ord; bade, pappa, mamma osv. Start alltid med lyttingen; la barnet lytte og deretter herme når barnet er klar for det. Lek med lyder, pust, grimaser, sang, rim og regler. Prosodi er læren om språkets melodi, rytme, styrke og betoning. Prosodi skaper sammenheng og binder sammen språklyder til ord, ord til fraser, faser til setninger, setninger til meninger osv. Prosodi er derfor overordnet de andre språklige emnene; pragmatikk, leksikon, grammatikk og fonologi. Med prosodi kan en holde på ordet, avslutte samtalen eller stille spørsmål. Prosodi kan kompensere for mangelfull uttale, og er derfor et kraftig og virkningsfullt verktøy i kommunikasjon. Sang, musikk, rim og regler er fine måter å trene prosodi på. Lek med rytmer, betoning, melodi og styrkegrader. Bank, klapp, hopp stavelser, hopp ord og setninger osv. Dere kan bruke små og store duplobrikker for å tydeliggjøre betoning; f.eks pa-ra-PLY. Litteratur Aha! Grunnleggende begreper HVA – HVORFOR - HVORDAN. Solveig Nyborg, Herdis Øyehaug Karlstad. GAN Aschehoug forlag, 2019. Språkutvikling hos barn med språkvansker. Iréne Johansson. INFO VEST forlag, 2019. Utbygd grammatikk. Språktrening i samsvar med Karlstadmodellen. INFO VEST forlag, 2015.