Språk og læring for alle
KVIST Kompetanse er et pedagogisk kompetansefirma som tilbyr kurs, veiledning og privatundervisning innen språk, læring og kommunikasjon
Siste nyheter
Språk er frihet til å drømme, planlegge og uttrykke egne meninger. Ifølge Verdenserklæringen for menneskerettigheter er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og med samme menneskerettigheter. Det vil si at alle har rett til å lære, utvikle og bruke språk. Det vil igjen si at språktrening kan være med på å oppfylle menneskelige rettigheter ved å hjelpe barn til å lære, utvikle og bruke språket sitt. Den beste arena for innlæring og bruk av språk er i hverdagen. Det er sammen med andre at vi kan dele og prøve ut tanker og idéer vi har. Det er i samspill med andre, som en sosial aktivitet, at språket vårt og kommunikasjonsferdighetene våre utvikles. I en språkinnlæringsperiode kan den voksne fungere som et slags filter , som stiller seg mellom barnet og omverdenen. Den voksne kan da hjelpe barnet til å styre oppmerksomheten sin, tolke og filtrere ut det som er viktig. Den voksne kan tydeliggjøre barnets uttrykk og hjelpe barnet til å bli forstått, men den voksne kan også hjelpe barnet til å forstå andre. Den voksne fungerer dermed som et filter for barnet til å forstå og bli forstått, og hjelper det et stykke på veien. Den voksnes betydning i denne innlæringsperioden er kanskje større enn vi tror. Men mange ting klarer vi helt fint selv, men for å lære nye ting må en gå over grensen for hva en klarer med egen hjelp. Læring er derfor å overskride grenser og gjøre seg noen egne erfaringer, men da må en få hjelp av et annet menneske. En må gjøre sammen, bli utfordret, stimulert og undervist, undervisning er derfor å legge til rette for at andre kan lære . Språk er en type kunnskap som vi lærer mens vi bruker det. Noen viser, modellerer og fungerer som gode språkmodeller, mens den som driver og lærer og utvikler språket sitt hermer, øver og prøver igjen. Dette er en reise fra vugge til grav, språket er i endring gjennom hele livet. Tale og tegn som språklige verktøy på denne reisen bruker ulike kanaler. Der talen bruker motoriske systemer som pust, stemmedanning og artikulasjon, bruker tegn hendenes, ansiktets og kroppens motorikk. Der talen krever gode finmotoriske ferdigheter og god auditiv persepsjon, oppfattes tegn av øyet og bearbeides i den visuelle persepsjonen. Ved å kombinere tale med tegn, samarbeider øye og øre fra begynnelsen av. Tegn har i tillegg en romlig dimensjon, som kan holdes fast og som tydelig viser grensene mellom ord, i tale flyter det hele sammen som rennende vann , uten grenser mellom ordene. Ved hjelp av tegn demper vi hastigheten på talen og grensene mellom ordene blir tydeliggjort, det blir derfor lettere både å gi og ta imot et budskap dersom en kombinerer tale med tegn. Et ord har to sider, en betydning og en uttrykksform. De fleste talte ord er umulig å gjette betydningen av, dersom det ikke er lært det fra før. Et tegn tydeliggjør betydningen og gjør det dermed lettere å gjette seg fram til hva som menes. Tegn kan derfor brukes som tydeliggjørende verktøy ved nyinnlæring, for å konkretiserere og lette begrepsinnlæringen. Og sammen med den økte støtten som tegn er i hverdagskommunikasjonen, øker barnets mulighet for sosialt samspill og delaktighet, det kan minske frustrasjon og aggresjon fordi barnet forstår og kan gjøre seg forstått. Men det har liten hensikt å lære seg masse tegn dersom en ikke bruker dem og videreutvikler seg. Det er viktig å komme bort fra dårlige språkmiljø, der det finnes få samtalepartnere, og de få som finnes kan få tegn, og de samtalene som føres er lite varierte og knyttet til få situasjoner. Ofte skjer tegnbruken på et nivå som er under barnets språklige nivå eller i beste fall ved siden av barnet. Barnet får dermed få erfaringer med å bruke tegn i en virkelig samtale. Å kjenne seg alene og stadig ikke bli møtt av likeverdige samtalepartnere er ikke utviklende for verken barn eller voksne. Så hva skal til for å lykkes? For at tegn skal bli en virkelig støtte i kommunikasjon eller et godt pedagogisk verktøy, må mennesker rundt ha kompetanse, respekt og en positiv holdning til tegn. Det hjelper om en er motivert for å lære mer tegn og innse at tegn må brukes i samspill for at det skal læres, videreutvikles og bli meningsfullt for både barn og voksne. Ferdigheten må øves på, og tegn må brukes for at det ikke skal bli glemt. Først da kan språket frigjøres til å drømme, planlegge og uttrykke egne meninger sammen med mange andre. Språk og språktrening blir dermed en viktig bidragsyter i et samfunn der alle får frihet til å være delaktige og ta egne valg. Kilder: Verdenserklæringen for menneskerettigheter; Artikkel 1 Ett skritt foran 2, Irene Johansson. Hatten Forlag, 1. opplag 2012. Aha! Grunnleggende begreper. Hva, hvorfor, hvordan, Solveig Nyborg, Herdis Øyehaug Karlstad. GAN Aschehoug, 2019.
Vi kan dele språket vårt inn i språklige emner for lettere å kunne øve strukturert på de ulike delene før vi til slutt setter de ulike delene sammen igjen til en helhet. Pragmatikk er læren om hvordan språket gir mening gjennom bruk. Språket er til for å brukes; til å be om, forlange, tilby, diskutere, foreslå, argumentere, rose osv. I Karlstadmodellen deles pragmatikk inn i tre deler: Topic/comment; en må ha noe å samtale om, et samtaleemne. En må øve på å holde den røde tråden, kommentere det som blir sagt, tilføre samtalen noe nytt, knytte samtalen sammen med tidligere erfaringer, spinne videre på samtaleemnet osv. Dialogstruktur; hvordan ser strukturen i en samtale ut? Noen tar initiativ til samtale, andre responderer enten med aktive responser som krever svar eller passive responser som avslutter samtalen, andre ganger må samtalen repareres om den avbrytes utilsiktet osv. Språklige handlinger; en kan bruke språket til å oppnå noe, og sette det istedenfor fysiske handlinger som å peke, nikke, sukke, gråte, klage, dra el.l Istedenfor å gråte lærer barnet etterhvert at det er mer effektfull å spørre eller forlange. Leksikon er vårt indre ordforråd, vårt bibliotek av alle ordene vi har lært, mer eller mindre godt organisert. Ord eller begrep, og vår forståelse av hva de betyr har ulik grad av kvalitet og er organisert på ulike måter. Noen begrep har vi mye erfaring med, fra ulike situasjoner og til ulike tider, mens andre begrep har et fattigere begrepsinnhold for oss fordi vi har mindre erfaring med det. Den første kategorien av begrep, kaller prof. Magne Nyborg for forestillinger. Det er forestillinger om fenomen som vi har sett kanskje bare en gang, eller bare ett eksemplar av. Vi har derfor et svakt grunnlag for å danne oss et begrep om fenomenet, men vi kan så smått erindre å ha hørt noe om det. Den andre kategorien av ord i vårt indre leksikon er begrep. Nå har vi sett fenomenet, eller rettere sagt en hel gruppe av ulike medlemmer av fenomenet, og kan dermed trekke slutninger som hjelper oss til å generalisere hva disse er like i. Den siste kategorien, som har størst grad av kvalitet er når vi har satt de ulike begrepene vi har lært i sammenheng med hverandre; i såkalte begrepssystem. Nå har vi fått en god dybdeforståelse av begrepene, og ser ting i sammenheng. Nå kan vi bruke leksikonet vårt mer effektivt til å lære nye ting, løse problemer, få oversikt osv. Vi kan for eksempel lage oss et begrepssystem av kjøretøy; som kan deles i biler, fly, båter. Som igjen deler visse likheter for å kunne få merkelappene biler, fly, båter. Grammatikk er læren om hvordan vi kan sette ordene våre i rekkefølge slik at vi kan bygge meninger. Løsrevne ord som vi ikke setter i relasjon til hverandre, gir liten mening til andre som skal prøve å forstå hva som blir sagt. Vi må derfor sette ordene våre i relasjon til hverandre og bygge fraser og setninger som gir mening. Barn på ordstadiet er på vei mot ettordssetninger og bygger opp sitt ordforråd; da må de voksne rundt barnet tolke det som blir sagt utifra kontekst og utifra at de kjenner barnet godt. I enkel grammatikk er barnet på vei mot å sette sammen to-treordssetninger; pappa kjøre, bil pappa, pappa kjøre bil, bamse sove seng osv. I utbygd grammatikk er barnet på vei til å bygge lengre og mer utbygde setninger, her lærer barnet også å bøye ord i grader, tider og kvantitet. Her kommer også de viktige småordene inn; pronomen, preposisjoner, og adjektiv og adverb mm. Fonologi er læren om språkets lydsystem. For å gjøre seg forstått gjennom tale, må en vite noe om lydene i språket vårt og en må ha ferdigheter til å uttale dem. Språklyder skiller seg fra andre lyder ved at de blir produsert i munnhulen, ved hjelp av bl.a tunge, lepper, gane, stemmebånd og pust. En kan øve på de enkelte språklydene som har egne symboler i alfabetet; b, d, g, t osv., det er også effektivt å øve på stavelser; be, ba, bi, da, do, di osv., og en kan øve på stavelser sammensatt til ord; bade, pappa, mamma osv. Start alltid med lyttingen; la barnet lytte og deretter herme når barnet er klar for det. Lek med lyder, pust, grimaser, sang, rim og regler. Prosodi er læren om språkets melodi, rytme, styrke og betoning. Prosodi skaper sammenheng og binder sammen språklyder til ord, ord til fraser, faser til setninger, setninger til meninger osv. Prosodi er derfor overordnet de andre språklige emnene; pragmatikk, leksikon, grammatikk og fonologi. Med prosodi kan en holde på ordet, avslutte samtalen eller stille spørsmål. Prosodi kan kompensere for mangelfull uttale, og er derfor et kraftig og virkningsfullt verktøy i kommunikasjon. Sang, musikk, rim og regler er fine måter å trene prosodi på. Lek med rytmer, betoning, melodi og styrkegrader. Bank, klapp, hopp stavelser, hopp ord og setninger osv. Dere kan bruke små og store duplobrikker for å tydeliggjøre betoning; f.eks pa-ra-PLY. Litteratur Aha! Grunnleggende begreper HVA – HVORFOR - HVORDAN. Solveig Nyborg, Herdis Øyehaug Karlstad. GAN Aschehoug forlag, 2019. Språkutvikling hos barn med språkvansker. Iréne Johansson. INFO VEST forlag, 2019. Utbygd grammatikk. Språktrening i samsvar med Karlstadmodellen. INFO VEST forlag, 2015.
Barn i risikogruppen for språkvansker har ikke tid til å vente! Gratis studiesirkel i "På vei mot språklig kommunikasjon". Det ene forbereder det andre som er en forutsetning for det tredje. Slik kan man tenke at et barns språkutvikling er en eneste stor rekke av forutsetninger og forberedelser. For de aller fleste barn skjer denne utviklingen helt av seg selv, uten at vi vier den så mye ekstra oppmerksomhet. Barn i risikogruppen kan ha stor nytte av at det skapes et kompetent miljø rundt barnet som kan legge til rette og støtte barnet i sin språkutvikling. Er dere, eller kjenner dere noen som er kommende eller nybakte foreldre til barn i risikogruppen? IAKM Org har i samarbeid med professor Iréne Johansson satt i gang et prosjekt om tidlig innsatt kommunikasjonsstimulering og forberedende språktrening for barn i alderen 0- 3 måneder ved oppstart av prosjektet. Vi håper å komme i kontakt med aktuelle foreldre som kan ønske å ta del i, eller få mer informasjon om dette prosjektet. Se informasjonskrivet “Veiledende studiesirkel; På vei mot språklig kommunikasjon”. Se prosjektbeskrivelse, og del gjerne, slik at vi kan nå ut og hjelpe flest mulig. Oppstart i Ålesund/Fredrikstad - januar 2020. Tid og sted: Ålesund og omegn, enten i KVIST sin lokaler på Blindheim eller hjemme etter avtale med foreldre. Oppstart i begynnelsen av 2020 eller når barnet er mellom 0 – 3 mnd. Tidspunkt vil så langt det lar seg gjøre tilpasses til familien. Studiesirkelen strekker seg over 6 samlinger cirka hver 4. uke. Påmeldingsfrist: fortløpende! Arr: IAKM Norge og KVIST Kompetanse
KVIST
KVIST, i følge Store norske leksikon, er en grens begynnelse inne i stammen. Den symboliserer en ny start; tro, framtid og håp. KVIST kompetanse jobber derfor for å tilrettelegge best mulige betingelser for læring for barn, unge og voksne med høyst ulike forutsetninger for å lære.
Våre samarbeidspartnere
KVIST
kompetanse
KVIST kompetanse er et pedagogisk kompetansefirma som tilbyr kurs, veiledning og privatundervisning innen språk, læring og kommunikasjon.